FOTO: Kristian Mo
Vi er en ung klubb, veldig ung. I fjor var klubben tilbake i 1 divisjon etter å ha levd i en middels andredivisjonstilværelse siden 2016. Et varierende, men til tider veldig godt år, endte med en fin 6 plass.
På tross av kun ett år på nivå 2, gikk vi ut med ambisjonen om å kjempe om opprykk allerede i år. Og det har vi jo vitterlig gjort, i bunn og grunn har vi ligget i posisjon for dette hele veien, helt frem til kampen sist søndag mot Tromsø. Man kan jo si at vi i og for seg nådde den målsetningen, nemlig å kjempe om det, men i all ærlighet så gjorde vi jo ikke det. For vi sa høyt og tydelig at vi gikk for å rykke opp, og det greide vi ikke. Mission NOT completed!
Var veldig ambisiøst å tenke opprykk allerede i 2023, det visste vi. Men vi hadde kapasiteten, og med fasiten i hånd burde vi klart kvaliken. Men når det kom til stykket, eller veldig presist sluttspillet, så ble vi ikke gode nok. Felles for kampene mot Kolbotn og TIL 2020 viser at vi i all hovedsak var det spillemessig beste laget. Dominerte hjemme mot Kolbotn, ble 0-0. Dominerte voldsomt i første og siste del av kampen borte mot Kolbotn, tapte 1-0. Var totaldominerende i første omgang borte mot TIL, tapte 3-0. Dominerte voldsomt i andre omgang mot TIL nå sist søndag, tapte 1-0.
Hvorfor nevner jeg dette? Fordi prestasjonene i stor grad var på høyt nivå mot de 2 foran oss på tabellen, men vi har ikke fått resultater som har stått i stil med prestasjonene. Det er ingen bortforklaring, trøst med misnøye eller unnskyldning. Tvert imot, det er et bevis på at vi ikke har vært dyktige nok i den fasen som er viktigst, nemlig det å score mål. Det er et sammensatt problem, og verken enkeltspilleres byrde eller ansvar. Noe overaskende er det, all den tid vi var det mestscorende laget over 18 kamper i grunnspillet.
Putta 5 på Tromsø i 2 kamper der, putta 4 på Kolbotn.
0 scorede mål mot de 2 i sluttspillet……….
Våre ambisjoner om opprykk ble som sikkert kjent for de fleste torpedert mot TIL søndag. Seier ville gitt oss et hengende snøre, men det snøret henger ikke der lenger. Føles enormt tungt at vi er ute av kampen, spesielt fordi vi leverer noe grassat offensivt, spesielt i andre omgang. Fotball er subjektivt, man kan selvsagt se ting på flere måter, men denne var grusom. Kan ikke tenke meg annet enn at TIL kjenner seg veldig heldige.
Vi teller fem 100% sjanser, og 7 store i tillegg. Altså 12 svært reelle målsjanser, noen av dem så store at det er uforståelig at vi ikke scorer. I tillegg ble vi med stor sannsynlighet snytt for straffe av kampens, vel, dommer. TIL har 2 sjanser på 90 minutt og scorer ett. Det oppsummerer vel det aller meste. Nettopp derfor føles det ekstremt tungt nå, denne kampen skulle vi selvsagt ha vunnet, og det i tillegg med 3-4 mål.
Klubbens langsiktige målsetting er/har vært, at vi per 2023 skal være blant landets 15 beste lag. Det har vi greid, per definisjon er vi nummer 13. Klubben budsjetterte med at vi skulle bli topp 5, vi ble nummer 3. Klubben leverer sin beste sesong på 15 år.
Vi har tatt kvantesteg som klubb og lag. Helt enorm utvikling de siste 2 årene, og ikke en forbainna skit skal stoppe oss å ta nye kvantesteg i året som kommer.
Kommer med en rekordtidlig melding; vi rykka ikke opp i år, vi skal rykke opp neste år!
Når den verste sorgen nå har lagt seg, og de første evalueringer er gjort så kan jeg som Hovedtrener si; jeg er så stolt av å få trene disse damene! Jeg er så stolt av veldig mye av det vi har gjort i år! Og jeg er trygg på at det blytunge lokomotivet vi sitter på kommer til å toge videre med uforminsket kraft.
2024 blir usedvanlig spennende. Klubben starter eget akademi og eget rekruttlag, alt for å bidra til enda bedre utviklingsvilkår for våre beste unge spillere i regionen. Jeg har tro på fremtiden. Jeg har tro på OPPRYKK i 2024.
Frode F, trener.
