Gammeldagse holdninger er i ferd med å viskes ut, og vi ser en gradvis verdiøkning av produktet toppfotball kvinner. En ny sesong nærmer seg, og forrige uke fikk vi presentert en svært spennende terminliste hvor Sunnmøre igjen har et kvinnelag i toppfotballen. Samarbeidet med spesielt AaFK, krets, klubber og folkets engasjement har æren for dette.
Flere sponsorsjefer og bedrifter er tydelige på hvordan tankegangen i bransjen er i endring. Det er en klar utvikling hvor flere sponsoravtaler med ulike selskaper har krav om av pengene også skal gå til kvinner som til menn.
Sånn er fremtiden folkens – utvilsomt!
Organisasjoner som ikke er med på utviklingen, vil slite. Det er fortsatt motstand i enkelte miljøer, men vi tror at dette vil endre seg gradvis og taktfast. Arbeidet vårt her på Sunnmøre blir sett på som fremtidsrettet i fotballnorge, men det er naturlig nok flere utfordringer å løse. Men AaFK-familien kan være godt fornøyd med utviklingen hittil og vi har troen på en betydelig større kommersiell interesse etter to opprykk for «norges fineste drakt» i 2021.
Logikken andre bruker er gammeldags. Et velkjent argument er at kvinnene genererer langt mindre oppmerksomhet og penger enn menn. Derfor er det naturlig at forskjellene i ressurser er enorme. Spørsmålet er om man ikke heller bør tenke motsatt.
Hvordan kan man få kvinnefotball til å vokse ved å investere?
Å satse på kvinnefotball er ikke veldedighet. Det er god business på lengre sikt:
- Løfter man kvinnefotball, vil den totale interessen for sporten øke. Inntektskaken kan på sikt bli større.
- Sponsormarkedet blir i økende grad samfunnsbevisst. Det handler om å bli assosiert med de riktige holdningene. Organisasjoner som oppleves gammeldagse, kan miste sponsorer.
- Langrenn og håndball er flotte eksempler på idretter som har lyktes over tid.
Fra 2023 trer en ny medieavtale i kraft for norsk fotball. Avtalen betyr en mangedobling av TV-inntektene for kvinnene. Det var uenigheter rundt prosessene, hvor grunnen var at kvinnefotballens representanter ikke fikk sitte ved forhandlingsbordet.
For spillere og ledere var det igjen historien om at noe de trodde var en selvfølge, ikke var det likevel. Til slutt la NFF seg flate for fremgangsmåten. Det positive er uenighetene gjør det utenkelig at det vil skje på samme måte neste gang.
Det vil sikkert komme nye utfordringer, men i det store bildet er utviklingen positiv.
Internasjonalt så mange på VM i 2019 som et vendepunkt. Verdens storklubber har fått på plass egen kvinnesatsing. Barcelona – Real Madrid i CL for kvinner spilles for 85.000 tilskuere. Utsolgt på et blunk!
Omsider ser man en tilsvarende trend i Norge. I 2017 uttalte Rosenborg-styreleder Ivar Koteng at de ikke hadde vurdert å starte eget kvinnelag. Han spådde at det ville «bli lenge til» det ble aktuelt. I 2020 ble den mangeårige toppklubben Trondheims-Ørn om til Rosenborg. For en suksess, og allerede nå diskuteres det full integrasjon for å løfte et felles produkt.
Nå har også Viking og Brann kastet seg på.
Det har snudd raskt. Kilder i kvinnefotballen trekker linjene til utviklingen internasjonalt, men også til sponsorer.
Det er kommet inn tunge sponsorer som ønsker å bli koblet til like muligheter og bærekraftsmål.
Det har skapt ringvirkninger også i det lokale næringslivet.
Ett godt eksempel er fra Stavanger. Da Lyse forlenget avtalen som Vikings hovedsponsor var løftet om å satse på kvinnelaget et viktig premiss. Vi skal ikke gi æren til kvinnefotballen for Viking sin utvikling den siste tiden, men man skal ikke se bort i fra at det har betydd noe hvis man ser på publikumsstøtten som klubben har opplevd siste årene.
Omdømme er og blir det viktigste for interessen rundt en fotballklubb.
Utviklingen i kvinnefotball kan oppsummeres i noen punkter:
- Spillerne opplever en holdningsendring. Det gjelder både blant sentrale aktører og generelt i samfunnet. Debatten om ressurser er blitt løftet opp i offentligheten.
- Markedsverdien har steget. Kvinnefotballen tok selv over ansvaret for sponsorjakten. Tunge aktører meldte seg på.
- Lønnsnivået øker sakte, men sikkert. Det er satt av midler som gir flere av spillerne mulighet til å leve av fotballen enkelte dager.
Utviklingen fremover vil handle om å gi spillerne en så profesjonell hverdag som mulig. Samtidig fortsetter kampen for oppmerksomhet. Her sitter selvsagt også mediene med en nøkkel. Dere har også et ekstra ansvar.
Akkurat som man kan stille spørsmål ved ledernes vilje til å investere i kvinnefotball, kan man gjøre det om medienes prioriteringer.
Hvordan TV-rettighetene forvaltes, blir viktig.
Men tross alt er det mange grunner til optimisme. Den viktigste er at gamle holdninger er i ferd med å viskes ut.
