Kampene mot ØHIL har vært fryktelig tighte. Vi vant 3-2 borte i sommer, før de vant 2-1 på CLS tre dager senere. Også denne gangen skulle det skille ett mål, dessverre i vår disfavør, nok en 2-1 seier til madammene fra Oslo.
Vi gjør en god prestasjon. Langt fra prikkfri, men absolutt bra. Det gjør at den enorme skuffelsen og bunnløse sorgen ikke får slå rot. Det var i hele tatt to ganske gode lag som møttes i det man trygt kan kalle en toppkamp. Når dugelige lag møtes så har man en tendens til å «nulle» hverandre ut, og slik var det også litt i helgens affære.
ØHIL tar ledelsen på en corner som blir skallet i mål fra 28 cm. Vi har skjerpet oss helt vilt på å forsvare egen boks, men i dette tilfellet nådde nepa til målscoreren akkurat litt høyre enn vi klarte å kveile ut nakken. Sånt hender.
I siste del av første omgang skaper vi mye trøbbel for vertene, og er stygg-nære ved 3 anledninger. Med tåfisene strekker ikke langt nok frem på de skarpe innleggene.
Men midtveis i andre omgang skulle vi piske frem en snerten scoring. Nora Håheim setter Guro inn i bakrom med en fiffig pasning. Med nasen mot mål og med rom foran seg er unge Røn vanskelig å stoppe. Hun styrter fra forsvaret og setter lørva i mål på fint vis.
Foto: Kristian Moe
Etter dette kjente vi på at vi hadde seieren i oss, og kampbildet tydet også litt på det.
Men man blir fort hardt straffet mot de antatt bedre, det ble vi da også i dag. Etter en ballmiss midt på egen halvdel klemmes det til fra 25 meter, og ballen fyker inn i Benne’s høyre hjørne. Solid kule og ikke noe vår dyktige sisteskanse kan få vottene på.
Ikke direkte ufortjent at ØHIL vant, men vi kjenner selvsagt på at her skulle vi hatt poeng.
Nå venter en liten pause som følge av Landslagsopphold før vi igjen skal ut på tur. Neste oppgave er uforklarlige Hønefoss som vinner alt hjemme og taper alt borte. Tøff match, men så er jo vi ganske tøffe også.
Frode F, trener.
