At Medkila, på tross av tap i de 5 første, ville bli en hard nøtt å knekke for oss. De har tapt de to siste mot henholdsvis ØHIL og Åsane med ett mål, altså nærme å ta poeng mot de to forventede seriefavorittene.
Å tape kamper må vi tåle, selv mot de som er klin sist, men måten det skjer på liker vi jævlig dårlig. Etter en ruskete førsteomgang der vi tross alt er hakket bedre, går vi til pause med ledelse. De tar riktignok ledelsen på en corner allerede etter 5 minutter, men vi svarer relativt raskt. Nora F tar et kort kast til Nora H som vender inn i boks og finner Guro med en fin-fin pasning. Guro legger igjen til Natalie som fra ca 18 meter druser den opp i hörnan.
Lekker scoring.
Like lekker var ikke nummer 2, men dog like deilig. Guro setter press først mot stopper, deretter mot keeper som nøler. Flinke frøken Røn vinner kula fra burvokteren og serverer en frisk Tea på blank kasse, vi leder.
Før vi kommer til poenget at vi etterhvert taper fortjent, nevnes i noen kjappe bisetninger at vi burde avgjort kampen på de 5 første minuttene i andre. Først spilles Guro gjennom og drar seg forbi en keeper på villveie. Hun forsøker servere den på fruktfat til to av våre som står spenna klare til å ekspedere læret i det tomme garnet, men det blir dessverre pass interception!
Bare 2 min etter bør vi igjen score, men vi får ikke utnyttet en gedigen 2 mot 1 mulighet på beste vis.
Deretter tar Medkila over og vi fremstår både rådville, usikre og lite resolutte. De setter 3 kasser på 10 minutter og avgjør det til sin fordel. Uten å legge så mye mellom kan vi vel si at alle 3 burde vært unngått på galant vis.
I Harstad hadde vi ikke dagen, verken individuelt eller kollektivt, og slik er det noen ganger. Kjedelig, men som sagt innledningsvis, det må vi tåle, og vi må lære fra det.
Neste helg venter TIL 2020, noe sier meg at vi kommer til å se et vassere AAFK Fortuna lag da!
